Hammurapis lover

Hammurapi (1728–1686 f.Kr.) grunnla det første babylonske storriket. Hans lovbok ble funnet i 1902 av franske arkeologer.

Oppgave

Hva forteller lovutdragene nedenfor om samfunnsforholdene og om forskjellige grupper i samfunnet?

Kilde

Utdrag fra Hammurapis lover

  • Når noen hjelper en hoffslave eller en hoffslavinne, eller en borgers slave eller slavinne, til å unnfly gjennom byporten, skal han lide døden.
  • Når noen gir husly til en slave eller en slavinne som har rømt fra staten eller fra en borgers eiendom, og ikke utleverer den rømte når kommandanten krever det, skal den som eier dette hus, lide døden.
  • Når noen pågriper en bortløpt slave eller slavinne ute på markene og bringer ham eller henne til eieren, skal slavens eier betale vedkommende to sekel sølv.
  • Når denne slaven ikke nevner sin herres navn, skal han bringes til palasset. Hans forhold skal undersøkes, og han skal gis tilbake til sin eier.
  • Når noen holder tilbake denne slaven i sitt hus, og slaven seinere blir pågrepet i hans eie, skal denne mann lide døden.(...)
  • Når noen forsømmer å holde demningen sin i god stand slik at det oppstår et brudd i demningen og vannet oversvømmer byens jorder, skal den mann som har demningen der bruddet kom, erstatte det kornet som ble ødelagt.
  • Når han ikke er i stand til å erstatte kornet, skal han selv og godset hans selges for penger, og de som eier åkrene der vannet gjorde at kornet ble bortskylt, skal dele det som salget innbringer.
  • Når noen åpner vanningskanalen sin, men ikke passer tilstrekkelig på slik at vannet skyller bort korn fra naboens åker, skal han erstatte dette korn i en mengde som måles i forhold til avlingen på de tilstøtende marker.(...)
  • Når en kjøpmann låner ut korn eller penger mot renter, og når han på den tid da han lånte det ut mot renter, gav sølv etter for liten vekt og korn etter for lite mål, og så, når han mottar betalingen, tar sølvet etter stor vekt og kornet etter stort mål, skal denne kjøpmann tape hele det utlånte beløp.(...)
  • Når det hos en kvinnelig forhandler av sterke drikker samler seg lovløse personer, og hun ikke lar dem pågripe og føre til slottet, skal denne kvinne lide døden.
  • Når en prestinne, en «gudesøster», som ikke bor i et tempelhus, åpner en skjenkestue eller selv går i en skjenkestue for å drikke, skal denne kvinne brennes.(...)
  • Når noen tar en hustru til ekte og ikke oppretter en ekteskapspakt med henne, er denne kvinne ikke hans ektehustru.
  • Når noens hustru blir grepet i samleie med en annen mann, skal de bindes sammen og kastes på elva.(...)
  • Når noen med makt tar en annen manns hustru som ennå ikke har kjent mann og fremdeles bor i sin fars hus, og ligger med henne, skal denne mann, når blir grepet i dette, drepes, men hustruen går fri.(...)
  • Når noen vil skille seg fra en hustru som ikke har født ham barn, skal han betale henne i penger hennes fulle brudepris, og medgiften som hun hadde med fra sin fars hus, skal han fullt ut erstatte henne, og så kan han forstøte henne.(...)
  • Når en hustru hater sin mann og sier til ham: «Du får ikke røre meg», skal hennes fortid undersøkes, så en kan finne ut hva som feiler henne. Hvis hun er økonomisk og uklanderlig, mens hennes ektemann søker andre steder og avgjort tilsidesetter henne, har denne kvinne ikke noen skyld. Hun kan ta sin medgift og vende tilbake til sin fars hus.
  • Når hun ikke er uklanderlig, går andre steder, ruinerer sitt hus og forsømmer sin ektemann, skal denne kvinne kastes i vannet.