Hanseatenes rettigheter

I seinmiddelalderen vokste hanseatenes innflytelse sterkt i Norge. Utdragene fra dokumentene nedenfor forteller litt om hvilke rettigheter de hadde. De to første bestemmelsene ble gitt av Håkon 5. Magnusson, mens det tredje ble gitt av Magnus Eiriksson som en motytelse for at hanseatene støttet ham økonomisk i kampen om herredømmet over Skåne i 1340-årene. (Gjengitt etter Norske middelalderdokumenter, Universitetsforlaget 1973.)

Oppgave

1. Hva slags typer av rettigheter er det som omtales i dokumentene?
2. Hvordan skiller det tredje dokumentet seg fra de to første?

Kilde

Kilde 1: Vedtekter om utlendingers handel gitt i tiden 1302–1313

(...) ingen utenlandsk mann skal føre eller sende sitt gods nord for Bergen, eller til salg i herredet noe annet sted, eller gjøre felag [handelskompaniskap] til Island eller andre av min herre kongens skattland. Men for enhver som gjør det, skal varen være forbrutt til kongen. Men den som tar med [varen], skal betale en halv mark for hver mark [i verdi] som han tok med.

Dertil er det også forbudt for alle utenlandske menn å kjøpe korn eller malt eller annen norsk vare for å selge den ut i smått her siden.

I samme ordning er det også forbudt at noen utenlandske menn, de som sitter her i byen vår, kan kjøpe noen vare som kommer fra andre land for å selge den på annen måte eller selge den ut i smått her, med unntak av at kramhandel med pyntesaker skal foregå slik som lovboken vitner. Men den som kjøper, han skal miste det samme kjøpet og godset og likevel betale verdien for [det] til den som han kjøpte hos.

Det er også forbudt at noen utenlandske menn kjøper sperrer, bord eller rafter [materialer som brukes til husbygging] av andre enn fra kongens gård eller rådmennene og husbøndene i byene. Men om han kjøper, skal det være forbrutt, og han skal likevel betale verdien til den som han kjøpte av.

Kilde 2: Håkon 5. Magnusson om utførselstoll for utlendinger, 1316

(...) idelig har det vært klaget for oss at det ikke er tillatt for våre menn å kjøpe eller utføre fra Tyskland annet enn sterkt øl, pyntevarer og andre ting som vårt land har lite behov for. Og ikke fører tyskerne noe annet til oss enn stort sett slike ting som før er nevnt, og de vil bare ha det fra vårt land som de synes de har mest behov for, og som vi minst kan unnvære, det vil si skrei og smør. Og derfor lot vi i fjor og enda tidligere påby at ingen skulle føre skrei eller smør bort fra landet uten de alene som fører hit malt, mel og annen tung vare.

Kilde 3: Magnus Eiriksson stadfester hanseatenes privilegier 1343

I Herrens navn amen

Vi Magnus, av Guds nåde rikene Norges og Sveriges og landene Skånes og Hallands konge, erkjenner og bevitner fast ved innholdet av dette brev at på grunn av de uegennyttige tjenester som byene ved havet i øst, nemlig Lübeck, Hamburg, Wismar, Rostock, Stralsund og Greifswald, har strebet etter å utvise mot oss, gir og innrømmer vi hermed i særlig nåde og gavmildhet disse nevnte byene og deres innbyggere, samt alle kjøpmenn av tyskernes Hansa, at når de eller noe av dem kommer til byer eller markedsplasser i vårt rike Norge, skal det av hvert skip gis et godt pund korn av lasten i toll, med unntak av hvetemel, som kalles flúr på norsk. Og slik skal de og kjøpmennene av den omtalte Hansa være helt kvitt og fri fra all annen toll ved inn- eller utreise til det før nevnte rike.

Forøvrig frasier vi oss og oppgir vi hermed all ny toll som på den berømmelige Håkons tid, Norges konge, (...) ble pålagt disse byer, deres innbyggere og kjøpmennene av den før nevnte Hansa, (...)

Videre, for å hedre de omtalte med større velgjernings og nådes hjelp, stadfester vi med dette brevs autoritet for dem og kjøpmennene av den tidligere omtalte Hansa alle privilegier, rettigheter og gamle sedvaner som er gitt dem [dvs. rettigheter gitt før bestemmelsene foran] (...)