Norsk prest i dansk-norsk slavefestning

I 1708 ble Johannes Rask kalt til å være prest på den dansk-norske festningen Christiansborg i byen Accra i Ghana. Festningen var et viktig støttepunkt for slavehandelen, og den var anlagt så tidlig som i 1661. Nedenfor følger to utdrag av Johannes Rasks dagbok som ble trykt i Trondheim i 1754 under tittelen En kort og sandfærdig rejsebeskrivelse til og fra Guinea.

Oppgave

1. Hva forteller dagboknotatene om behandlingen av slavene?
2. Hvilken holdning tror du Johannes Rask kan ha hatt til slavehandelen?

Kilde

Utdrag fra "En kort og sandfærdig rejsebeskrivelse til og fra Guinea"

I følgende måned, den 2. november (1711), kom vår overassistent, (...) og berettet, at om natten mellom 14. og 15. september hadde en del av slavene på skipet Frid. Quartus fått leilighet til å bryte bøylene i stykker og så gjøre seg løse (...). To av skipsfolket ble meget ille beskadiget av disse fortvilede mennesker, dog fikk man dem, Gud være lovet, dempet etter en hard strid, uten hvilken hadde de myrdet hvert liv av de kristne (...) og dessuten gjort kompaniet så ubotelig en skade.

Derpå ble straks om morgenen (...) holdt eksekusjon: Hovedmannen for opprøret ble først av båtsmannen den høyre hånd avhugget, og den avhugne hånd fremvist for alle slavene med hosføyede alvorlige trusel (...). Derefter ble og den venstre hånd og hodet avhugget, og så ble den døde kropp heist opp under den store rå, hvor den hang for alle slavenes øyne i to dager. De andre slaver, som hadde vært med på opprøret, ble hudflettet, og siden over alt deres legeme gnidd med (...) salt og aske. Således fikk den meget farlige handel en ende.

17. november 1712. "Og her må jeg med den gunstige lesers tillatelse ved denne anledning anføre noe om slavehandelen, som jeg merket: Når de kjøpmenn, som driver den avskyelige handel, kommer til festningene eller handelsstedene med slaver for å selge dem, da er alle slavene bakbundet (...). Om den første slaves liv er bastetau eller annet bånd bundet, og det tauet er så langt, at de fører det inn under de etterfølgendes høyre armer, så mange som de er; således driver eiermannen og hans folk de arme mennesker (...) i en rad liksom best (dyr). Sannelig, mine øyne løp ofte over ved å se det. (...)

Slavene må av handelsstedenes og festningenes leger (...) nøye beskues, om det kan finnes noen feil, (...) innvortes eller utvortes på dem: for straks vrakes de, og prisen blir mindre. Av den årsak må man vel gjemme kniver og alt hva som skarpt er for slavene: for det er ofte skjedd, at de skjærer enten fingre eller tær eller ører av seg selv, for å unngå å bli solgt.