Eduard Bernstein

Utdraget nedenfor er hentet fra Eduard Bernstein: Sosialismens forutsetninger og sosialdemokratiets oppgaver, Stuttgart 1899. Ukjent oversetter.

Oppgave

1. Hvordan mener Bernstein arbeiderklassen skal forholde seg til stemmerett og parlamentarisk demokrati?
2. Sammenlign Marx’ og Bernsteins holdninger til hvordan klassestaten skal fjernes.

Kilde

Fra «Sosialismens forutsetninger og sosialdemokratiets oppgaver»

Demokratiet betyr i prinsippet å oppheve klasseherredømmet, selv om klassesamfunnet ennå ikke er opphevet.

(...) Stemmeretten innenfor demokratiet gjør i teorien de som har den til medeiere i fellesskapet. Og dette må i lengden føre til virkelig medeie. Med en arbeiderklasse som er lite utviklet både når det gjelder antall og utdannelse, kan den allmenne stemmeretten lenge virke som retten til å velge sin egen «slakter». Men med arbeidernes økende antall og økte kunnskaper blir stemmeretten likevel omgjort til det verktøyet som skal forvandle folkerepresentantene fra herrer til virkelige tjenere for folket (...)

Den allmenne stemmeretten er bare en del av demokratiet – en del som i lengden må trekke andre deler til seg som en magnet trekker til seg biter av jern. Det går langsommere for seg enn mange ønsker det, men det er tross alt bevegelse. Og det er ingen bedre måte for sosialdemokratiet å få økt farten i denne bevegelsen enn uforbeholdent å støtte den allmenne stemmeretten. Dette må skje både i teoretiske læresetninger og få konsekvenser for sosialdemokratiets politiske taktikk. I praksis, dvs. i sine handlinger, har sosialdemokratene i siste instans alltid stått på dette. Men i erklæringer har litterære talsmenn ofte benektet dette, og de vil gjøre det ennå i dag. Fraser som ble forfattet i en tid da eiendomsprivilegiet hersket uinnskrenket, og som var forklarlige og til en viss grad berettiget den gang, er i dag bare dødvekt. De blir likevel behandlet med en ærefrykt som om bevegelsens framskritt er avhengig av disse frasene og ikke av levende erkjennelse av hva som kan gjøres og hva det er nødvendig å gjøre. Eller er det f.eks. noen mening i å holde fast ved frasen om proletariatets diktatur i en tid da sosialdemokratiets representanter på alle mulige steder i praksis stiller seg på parlamentarismens folkerepresentasjonens og folkelovgivningens grunn – som alle motsier diktaturet?

(...) Ikke noe menneske vil det borgerlige samfunn som et sivilisert, ordnet samfunn til livs. Tvert om. Sosialdemokratene vil ikke oppløse dette samfunnet og proletarisere samtlige av dets medlemmer. De arbeider uavlatelig for å heve arbeideren opp fra den sosiale stillingen som proletar til en borgers stilling. De vil gjøre borgerligheten eller borgertilværelsen allmenn. I stedet for det borgerlige samfunnet ønsker de ikke et proletarisk samfunn, men vil erstatte den kapitalistiske samfunnsordningen med en sosialistisk. Det ville være bra om en i stedet for å betjene seg av den tvetydige erklæringen. Da ville en også bli kvitt en god del andre motsigelser som motstanderne ikke helt uten rett konstaterer mellom sosialdemokratiets fraseologi og praksis.