Utviklingen av tysk nasjonalisme

Nedenfor er det noen sitater som viser utviklingen av tysk nasjonalisme og ønsket om en sterk tysk stat fra slutten av 1700-tallet til ca. 1860. Fra Hagen Schulze: «The Course of German Nationalism», Cambridge University Press 1993. Oversatt av Asle Sveen.

Oppgave

1. Hvordan argumenterer de forskjellige personene her for et samlet tysk rike?
2. Hvilke argumenter blir brukt for og mot Østerrikes deltakelse?
3. Bruk læreboken. Hvordan ble samlingen av Tyskland gjennomført?

Kilder

Sitater

Johann Kaspar Riesbeck i 1783:
«Selv om den tyske karakteren ikke har den samme glød som andre nasjoners, så har den et godt innhold. Tyskeren er en verdensmann. Han kan slå seg ned under alle himmelstrøk og mestre alle hindre fra naturens side. Hans flid er uovertruffen. Polen, Ungarn, Russland, de britiske og nederlandske koloniene har mye å takke tyskerne for. De ledende europeiske statene står også i gjeld til tyskerne for sitt opplysningsnivå.»

Christian Ulrich Detlev Baron von Eggers i 1808:
«Bayere, saksere, frankere, svabere, rhinlendere, vestfahlere – snakker og skriver de ikke alle tysk, deler de ikke alle felles skikker, slektsbånd og ønsker? (...) Hva er det nå som hindrer disse folkene i å se på seg selv som utløpere fra en rase? – som gjenfødte tyskere?»

Johann Gottlieb Fichte i «Taler til det tyske folk» i 1824:
«Dere skal i ånden se Tyskland bli virkeliggjort av denne rasen slik at det blir det mest ærefulle av alle folk. Dere skal se denne nasjonen som verdens åndelig gjenføder og restaurerer.»

Prins Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingfürst av Bayern i 1847:
«Ingen vil benekte at det er en sørgelig skjebne for en tenkende og kunnskapsrik mann å ikke kunne si, når han er i utlandet: Jeg er tysk, eller kunne se stolt på et tysk flagg på skipet sitt: eller få hjelp av en tysk konsul dersom han er kommet i vanskeligheter. Han må si: (...) fedrelandet mitt var engang et sterkt og mektig rike, men nå er det splittet i 38 biter. (...) Og vil ikke det miserable snakket om tysk enhet og den tyske nasjon være deprimerende latterlig inntil disse ordene ikke lenger er tomme ekkoer, ikke lenger overoptimistiske fantasier, men et virkelig stort og forent Tyskland? De nåværende handelsforholdene er ikke tilstrekkelige for industrien (...) det velstående handelsborgerskapet søker utenlandske markeder (...) Klager på den utilstrekkelige tyske handelsflåten vil bare øke og spørsmålet om et samlet Tyskland (...) vil bli tatt opp med fornyet energi av den nåværende frie presse.»

Moritz Mohl argumenterer for en «stortysk» løsning der hele Østerrike er med i 1849:
«Vi er 40 millioner tyskere; vi behøver ikke å frykte de splittede små nasjonene. Det er kanskje fem millioner tsjekkere, ikke engang fem millioner ungarere og enda færre kroater (...) ingen av disse nasjonene kan skade den tyske nasjonalfølelsen; men det er av største betydning at de slutter seg til Tyskland, og at de sammen med Tyskland danner et rike med 70 millioner mennesker. (...) Jeg spør dere, hvilket land i Europa, det være seg Russland med 66 millioner, eller Frankrike med 36 millioner, hvilket land vil være mektig nok til å utfordre dette store riket?»

Erklæring fra «De opplyste venner av fedrelandet» i 1859:
«Østerrike er ikke i stand til dette (å samle Tyskland). Landets interesser er ikke entydig tyske. De kan heller aldri bli det. (...) Landet må bruke all kraft på å (...) møte misnøyen som har hopet seg opp i alle deler av riket; i Italia, i Ungarn og mange av de slaviske provinsene. (...) Våre håp går derfor til Preussens regjering (...) Preussens mål er i hovedsak forenelige med Tysklands mål..»