Den tapre soldat Svejk
Jaroslav Hasek (1883–1923) deltok selv i første verdenskrig og kom i russisk fangenskap. Historien om den enfoldige, men humørfylte tsjekkiske soldaten Svejk, er en satire over byråkratiet i Østerrike-Ungarn. I dette utdraget har Svejk blitt anklaget for høyforræderi, men systemet er i tvil om han er tilregnelig.
Teksten nedenfor er et utdrag fra Jaroslav Hasek: Den tapre soldat Svejk og hans eventyr i verdenskrigen, Tiden 1958. Oversatt av Odd Bang-Hansen.
Oppgave
Hva er det Hasek latterliggjør i dette utdraget?
Kilde
Utdrag fra «Den tapre soldat Svejk»
Rettslegekommisjonen, som skulle avgjøre om Svejks åndelige horisont var vid nok til å romme alle de forbrytelser han var anklaget for, besto av tre usedvanlig alvorlige herrer, som hver for seg hadde oppfatninger som adskilte seg betydelig fra de to andres oppfatninger.
Her var representert tre forskjellige vitenskapelige skoler og psykiatriske retninger.
Når det i tilfellet Svejk endte med fullstendig overensstemmelse mellom disse motstridende vitenskapelige skoler, kan det utelukkende forklares ut fra det overveldende inntrykk Svejk gjorde på hele kommisjonen, idet han ropte da han fikk øye på et bilde av Østerrikes monark på veggen i undersøkelsessalen: "Mine herrer! Lenge leve keiser Frantz Josef den første!"
Saken var fullkommen klar. Ved Svejks spontane utrop falt en lang rekke spørsmål til jorden, og tilbake ble bare noen av de viktigste, nemlig å fastslå Svejks åndelige tilstand på grunnlag av psykiatrikeren Kallersons, dr. Heverochs og engelskmannen Weikings system.
"Er radium tyngre enn bly?"
"Unnskyld meg, men jeg har ikke veid det," sa Svejk med sitt vennlige smil.
"Tror De på verdens ende?"
"Ja, da må jeg se den først," sa Svejk sindig, "men jeg venter avgjort ikke at vi opplever den i morgen."
"Ville De kunne måle jordens diameter?"
"Nei, det ville jeg nok ikke klare," sa Svejk. "Men nå har jeg lyst til å gi dere en gåte å gjette, mine herrer. Vi har et tre-etasjes hus, og der er det 8 vinduer i hver etasje. På taket er det to kvister og to piper. I hver etasje er det to leieboere. Si meg nå, mine herrer: hvilket år døde bestemoren til vaktmesteren?"
Rettslegene så betydningsfullt på hverandre, men likevel stilte en av dem enda et spørsmål:
"Kjenner De til det største dyp i Stillehavet?"
"Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg skulle tro det er adskillig dypere enn dypet i Vltava under Vysehradklippen."
Kommisjonens formann spurte kort: "Det klarer seg vel?" Men likevel var det enda én som hadde et tilleggsspørsmål:
"Hvor meget er 12 897 gange 13 863?"
"729," svarte Svejk øyeblikkelig, uten å blunke.
"Jeg skulle tro dette er helt tilstrekkelig?" sa kommisjonens formann. "Før tiltalte tilbake igjen."
"Takk, mine herrer," sa Svejk ærbødig. "Det er helt tilstrekkelig for meg også."
Da han var gått, ble kommisjonen enig om at Svejk var notorisk åndssvak og idiot etter alle de naturlover som den psykiatriske vitenskap hadde oppfunnet.
I den beretning som ble sendt dommeren, sto det blant annet:
"Undertegnede rettsleger erklærer at den av nevnte kommisjon undersøkte Josef Svejk befinner seg i en tilstand av åndelig sløvhet og medfødt kretinisme, idet han har uttalt seg i uttrykk som: "Lenge leve keiser Frantz Josef den første," et utsagn som tilstrekkelig belyser Josef Svejks sinnstilstand som notorisk åndssvak. Kommisjonen foreslår derfor: 1. Å innstille undersøkelsene mot Josef Svejk, 2. Å befordre Josef Svejk til observasjon på psykiatrisk klinikk for å fastslå hvorvidt hans åndelige tilstand er farlig for hans omgivelser."
