Versaillestraktaten
Utdraget nedenfor av Versaillestraktaten er hentet fra Dokumente der deutschen Politik und Geschichte von 1848 bis zur Gegenwart, Wendler Dokumente-Verlag 1951. Ukjent oversetter.
Oppgave
- I hvilken artikkel står den såkalte «krigsskyldparagrafen»?
- Det er blitt sagt at Versaillestraktaten var for hard til å skape forsoning, men for mild til å knekke Tyskland. Hvilke artikler kan tyde på dette?
Kilde
Utdrag av Versaillestraktaten
Art. 42. Det er forbudt for Tyskland å opprettholde eller anlegge festninger på den venstre bredden av Rhinen og på den høyre bredden av Rhinen vest for en linje som går 50 km øst for elva.
Art. 43. Likeledes er det forbudt i den sonen som er beskrevet ovenfor, å opprettholde eller samle både faste garnisoner eller midlertidig bevæpnete styrker av noen som helst art, likeledes er militære øvelser av enhver art forbudt, så vel som forberedelser til mobilisering.
Art. 44. Hvis Tyskland på noen som helst måte krenker bestemmelsene i art. 42 og 43, betraktes det som en fiendtlig handling mot de maktene som har signert denne traktaten, og som et forsøk på å forstyrre verdensfreden.
Art. 160. Seinest 31. mars 1920 må den tyske hæren høyst omfatte 7 infanteri- og 3 kavaleridivisjoner. Etter dette tidspunktet må den samlete styrken av den effektive hæren i samtlige tyske delstater ikke overstige 100 000 mann, medregnet offiserer og depoter. Hæren er kun bestemt til å opprettholde orden innen det tyske området og til grensepoliti.
Hele den effektive offisersstyrken, medregnet offiserer i stabene uten hensyn til sammensetningen av disse, må ikke overstige 4000 (...).
Art. 173. Den alminnelige verneplikten avskaffes i Tyskland. Den tyske hæren må bare settes opp og holdes ved like på grunnlag av frivillig forpliktelse.
Art. 181. Etter utløpet av en frist på 2 måneder etter at denne traktaten er trådt i kraft, må de aktive tyske sjøstridskrefter høyst beløpe seg til: 6 slagskip, 6 små kryssere, 12 destroyere, 12 torpedobåter (...).
Art. 191. Det er forbudt for Tyskland å bygge eller skaffe seg undervannsbåter, selv til handelsformål.
Art. 198. Tyskland må ikke opprettholde luftstridskrefter, verken til lands eller til vanns.
Art. 203. Alle bestemmelser som angår hær, flåte og luftstyrker som denne traktaten inneholder og som det er fastsatt en tidsfrist for gjennomføringen av, skal gjennomføres av Tyskland under kontroll av felles kommisjoner av de allierte spesielt oppnevnt til dette formålet av de allierte hovedmaktene og deres assosierte.
Art. 231. De allierte regjeringer og deres assosierte regjeringer erklærer, og Tyskland anerkjenner, at Tyskland og dets forbundsfeller er ansvarlige for å ha forårsaket alle de tap og all den skade som de allierte regjeringer og assosierte regjeringer og deres folk har lidt som følge av den krigen som ble påtvunget dem ved angrepet av Tyskland og dets forbundsfeller.
Art. 232. De allierte og assosierte maktene anerkjenner at Tysklands hjelpekilder ikke er tilstrekkelige for å yte full erstatning for alle disse tap og skader, når det tas hensyn til den varige reduksjonen av hjelpekildene på grunn av andre bestemmelser i denne traktaten.
De allierte og assosierte maktene krever imidlertid at Tyskland forplikter seg til å erstatte all skade som er blitt påført de alliertes og de assosierte maktenes sivile befolkning og dens eiendom i den perioden vedkommende makt befant seg i krigstilstand med Tyskland, på grunn av det nevnte angrepet til lands eller til vanns eller fra lufta. (...)
Nettressurser
-
The Versailles Treaty
(firstworldwar.com)