Antisemittisk propaganda
Det antisemittiske ukebladet Der Stürmer utgav i 1938 en bok beregnet på større barn som het Den giftige svampen. Her følger et utdrag av boken (oversatt av Svein Aastad) fra et avsnitt om besøk hos en jødisk lege.
Oppgave
Hva var formålet med å lage en slik bok for barn?
Kilde
Utdrag fra Den giftige svampen
Inge sitter i den jødiske legens venteværelse. Hun må vente lenge. Hun kikker i bladene på bordet. Men hun er altfor nervøs, og leser bare noen få setninger. Hun tenker om og om igjen på samtalen med moren. Og om og om igjen dveler tankene hennes ved det BDM-lederen1) advarte henne mot: «En tysker må ikke gå til en jødisk lege! Og spesielt ikke en tysk pike! Mange piker som er gått til en jødisk lege for å bli friske, er i stedet blitt syke og vanæret!»
Da Inge kom inn i venteværelset, hadde hun en usedvanlig opplevelse. Inne fra legekontoret kunne hun høre noen gråte. Hun hørte en ungpikestemme: «Doktor, doktor, la meg være!»
Så hørte hun en mann le rått, og litt etter var det plutselig helt stille. Inge holdt pusten og lyttet. «Hva kan dette bety?» spurte hun seg selv, og hjertet hennes banket. Igjen tenkte hun på BDM-lederens advarsel.
Nå har Inge ventet i en time. Hun tar igjen et blad i hånden og prøver å lese. Døra går opp. Inge ser opp. Der står jøden. Hun skriker. Hun blir så redd at hun mister bladet. Skremt farer hun opp. Øynene hennes stirrer inn i ansiktet til den jødiske legen. Midt i dette djevelansiktet er det en stor, krum nese. Bak brillene to forbryterøyne. Og de tykke leppene smiler. Et smil som betyr: «Nå, endelig har jeg deg, lille tyske pike!»
Jøden kommer nærmere. De fete fingrene hans tar etter henne. Men nå har Inge gjenvunnet fatningen. Før jøden kan gripe tak i henne, slår hun ham i det kvapsete ansiktet hans. Så løper Inge bort til døra og styrter nedover trappa med tunga ut av munnen. Andpusten slipper hun vekk fra jødens hus.
1) BDM, Bund Deutscher Mädel, tysk ungdomsorganisasjon for jenter fra 14 til 18 år.
