Fra «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (ALP) til Fremskrittspartiet (FrP)

Oppgave

  1. Lag en oversikt over partiets merkesaker og finn ut om noen av kravene er blitt innfridd etter 1973.
  2. Sammenlign innholdet i disse kildene med hovedpunktene i Fremskrittspartiets siste prinsipp-program som du finner på nettressursen under. Hvilke forskjeller finner du?

Kilder

Utdrag fra «Vi er lei av å bli utbyttet av statskapitalismen» (1973)

Vi er lei av å betale størsteparten av våre inntekter i skatter, avgifter, moms. Det hjelper ikke oss at rikere folk betaler mer.

Vi er lei av forslag som skal skru takstene opp på våre hus og leiligheter selv om rikere menn betaler mer.

Vi er lei av å høre om den progressive beskatning som bare innbringer cirka 350 millioner på 30-milliarders statsbudsjett.

Vi er lei av alle forslag til boformidlingsskatt.

Vi er lei av offentlig forkjøpsrett til våre hus og eiendommer.

Vi er lei av at det offentlige kan stjele våre eiendommer med en takst som det setter selv og som ikke kan appelleres.

Vi er lei av at det offentlige kan båndlegge våre eiendommer i mange år uten erstatning.

Vi er lei av friske folk som snylter på trygdene og dermed på oss andre.

Vi er lei av tvungen u-hjelp, bl.a. fordi mottagerlandene bruker 30 milliarder dollars på rustninger.

Vi er lei av at 2000 millioner måtte skattebetalerne ut med i de siste ti år til u-land uten nevneverdig resultat.

Vi er lei av reklameforbud som må føre til inngrep i ytrings- og trykkefrihet.

Vi er lei av politikere som blander seg opp i hva vi skal drikke eller røke.

Vi er lei av skyhøye polpriser som gjør Norge til et hjemmebrenningsland.

Vi er lei av politikere som mener de eier våre penger og disponerer dem som om det var deres egne.

Vi er lei av stortingsmenn som lar oss beholde så lite av lønnen at vi må kreve mer gjennom våre organisasjoner.

Vi er lei av de tårnhøye offentlige budsjetter i et folk som ikke engang teller fire millioner med stort og smått.

Vi er lei av å betraktes som umyndige barn som ikke selv kan stelle sine penger.

Fra «Vi vil at» (1973)

Vi vil at alle skal få beholde mesteparten av sine inntekter og ikke betale en større del i skatter, avgifter og moms. Det hjelper ikke det store flertall at et fåtall rike betaler noe mer.

Vi vil at våre hjem skal være våre hjem og ikke noe skatteobjekt.

Vi vil at det skal være lønnsomt å arbeide overtid uten at en progressiv beskatning skal ødelegge arbeidslysten. De 350 millioner som i dag bringes inn på et statsbudsjett på i alt 31 milliarder kan vi greie oss uten. Arbeidslysten er langt mer verdt.

Vi vil at vi selv skal stå for salg og kjøp av våre boliger uten innblanding fra et offentlig byråkrati.

Vi vil at folk selv skal få bestemme til hvem de vil selge og fra hvem de vil kjøpe sine hjem. Staten behøver ikke å blande seg bort i det med offentlig forkjøpsrett.

Vi vil at takster ved statlige tvangskjøp av våre boliger skal kunne appelleres til høyere instanser og at slike tvangskjøp, når nødvendig, skal være til full pris.

Vi vil at våre personlige eiendommer skal være våre og at staten ikke skal blande seg inn i vår bruk av disse. Hvis allikevel det i enkelte tilfelle er nødvendig, må staten yte full erstatning.

Vi vil at vårt trygdesystem skal virke slik at vi hjelper de virkelig syke, uføre og eldre. Trygdene skal ikke føre til fyll, dagdriveri, ran, vold osv. og til utrygge byer slik som Oslo i dag.

Vi vil at det norske folk skal delta i u-hjelp, men på frivillig basis gjennom de organisasjoner folk selv vil støtte. Statlig byråkratisert u-hjelp er ikke til u-landenes beste og bør derfor nedlegges. Dette vises ved at u-land årlig bruker 38 milliarder dollar (5 ganger vårt statsbudsjett) til rustninger.

Vi vil at de som har varer å selge, fritt skal få informere publikum om dette via reklame. Vi er selv i stand til å vurdere reklame og trenger ikke staten som formynder.

Vi vil at folk selv skal få bestemme om de vil røke eller drikke. Det er galt at det store flertall hindres pga. misbruk fra noen få.

Vi vil at våre polpriser skal være fornuftige og ikke lede til at vårt land blir et land hvor mange brenner hjemme. Det medfører at våre barn mister respekt for lov og rett ved å se sine foreldre brenne i strid med loven.

Vi vil at våre politikere skal huske på hvem de får pengene fra slik at de ikke bruker dem som det var deres egne. Våre politikere er representanter og ikke formyndere.

Vi vil at stortingsmennene skal la oss beholde så mye av vår egen lønn at vi ikke behøver å tvinge gjennom inflasjonsskapende lønnskrav via våre organisasjoner.

Vi vil at våre offentlige budsjetter skal bygge på det faktum at vi er knapt 4 millioner innbyggere og ikke være tårnhøye, som om vi var et stort folk.

Vi vil at folk skal få bestemme for seg selv der de kan, uten at staten påtar seg en formynderrolle. Staten er til for oss, vi er ikke til for at statsmakten skal vokse og vokse.