Winston Churchill om India

Winston Churchill ville ikke gi India selvstyre. I en tale fra 1935 redegjorde han for Storbritannias betydning for India. Her er et utdrag fra denne talen. Fra Cyril Henry Philips: The Evolution of India and Pakistan 1858–1947. Selected Documents, London, Oxford University Press 1962. Oversatt av Asle Sveen.

Oppgave

Hvordan rettferdiggjør Churchill britenes tilstedeværelse i India?

Kilde

Winston Churchill om India

«Vi har like stor rett til å være i India som noen andre, unntatt kanskje de undertrykte klasser (de kasteløse), som er den opprinnelige befolkningen.

Vårt styre er ikke et uansvarlig styre. Det er et styre som er ansvarlig overfor Kronen og Parlamentet. Det er uten sammenlikning det beste styret India noensinne har hatt eller noensinne vil få.

Det er ikke riktig å si at inderne, samme hvilken tro de har, heller vil ha sine saker behandlet av sine egne, især sine egne av motsatt religion, enn av britiske domstoler og britiske embetsmenn. (...)

Ettersom vi holder en hær i India med store utgifter for dette landet [Storbritannia], ettersom vi gir det vår flåtes beskyttelse, ettersom India nyter godt av den store fordelen ved vår handel, så vil vi ut fra den høyeste rettferdighet og en hittil usvekket suverenitet, være berettiget til å ta passende og særlige hensyn til vår egen handel. (...)

Hvor lykkelige ville vi ikke ha vært dersom USA var villig til å stille sin flåte og hær til rådighet for Folkeforbundet for å beskytte Europa mot en angriper. (...) Det er nettopp en slik funksjon vi har utøvd og stadig utøver i India, og det har gitt India dets immunitet mot de farer, den engstelse, uro og de byrder som tynger de sterkeste og mest siviliserte nasjoner i Europa.

(...) Dersom denne beskyttelsen blir trukket tilbake (...) vil India ende opp med – om ikke de farer som nå truer i Europa – så i alle fall med den elendighet og det anarki som rådde i India på 1600- og 1700-tallet. (...)

Vi vil prøve å gi folk i Storbritannia og India en annen og riktigere oppfatning av forholdet mellom de to landene. Og vi håper en gang for alle å gjøre ende på den oppfatningen at britene i India er fremmede som med mange unnskyldninger trekker seg ut av landet så snart vi blir i stand til å etablere et hvilket som helst indisk styre. (...)

Vi er der [i India] som verdige partnere for våre indiske medundersåtter – som vi for all framtid i trofasthet innbyr til å ta del i de høyeste regjeringsfunksjoner, til varig gavn for både dem og oss.»