Kapittel 1. Fra jegere og samlere til sivilisasjoner

Begrep

• amulett, magisk gjenstand som skal beskytte mot trolldom, ulykker, sykdom mm.
• ard, ploglignende redskap som bare lager en fure i jorda; den velter ikke jorda til side slik en plog gjør.
• arkeologi, av gresk arkhaios (gammel) og logos (lære). Vitenskap som skal bringe fram og analysere levninger etter tidligere samfunn og kulturer med sikte på å forstå dem.
• bronse, blanding (legering) av metallene kobber og tinn. Smelter ved 800–1000 ºC.
• byråkrat, betyr egentlig kontorstyrer; en som arbeider i et offentlig kontor, ofte som saksbehandler.
• farao, egyptisk hersker. Navnet betyr stort hushold eller stort hus og refererer sannsynligvis til faraos palass.
• genteknologi, teknikk for å arbeide med og analysere menneskenes arvestoff (DNA).
• geometri, av gresk ge (jord) og metrein (måle). Del av matematikken som omfatter læren om figurer og flater.
• halvnomade, folk som verken er helt bofaste eller stadig på vandring.
• hieroglyfer, betyr egentlig hellig skrift. Egyptiske skrifttegn som var en blanding av ca. 700 bilder og lydtegn. I bruk fra ca. 3000 f.Kr. til 400 e.Kr.
• historisk tid, tid med skriftlige kilder. I Midtøsten alt fra 3000-tallet f.Kr. I Norden først mer enn 3000 år seinere med runeinnskrifter.
• Homo sapiens sapiens, latinsk betegnelse på det kloke, kloke mennesket, den menneskearten vi tilhører, og som oppstod i Afrika for mer enn 150 000 år siden. Nye funn gjør oss stadig eldre.
• jordbruksrevolusjonen, langsom overgang fra da menneskene var jegere og samlere til de begynte å dyrke korn og andre matvekster på kunstig måte, samt å holde husdyr. Menneskene ble gradvis helt bofaste. Jordbruksrevolusjonen begynte først i Midtøsten for ca. 10 000 år siden.
• kultur, ordet kommer egentlig av å dyrke. Et folks kultur er sammensatt av uttrykk for historie, religion, livssyn, vaner, verdier og normer som de på forskjellige måter overleverer til neste generasjon.
• neandertalere, menneskeart med Europa som hovedområde. Navn etter et funnsted i Tyskland. Døde ut for ca. 35 000 år siden uten at vi sikkert vet hvorfor.
• nomader, folk som ikke har faste bosteder, men flytter etter vilt og forskjellige planters modningstid, eller som vandrer fra beiteområde til beiteområde med husdyr.
• papyrus, en opptil 6 meter høy sumpplante. Kunne både brukes til mat (jordstenglene), båter og flåter (stenglene), kurver (bladene) og papir (margfibrene).
• privilegert, særlig begunstiget stilling, en særrett.
• pyramide, byggverk med kvadratisk grunnflate og trekantede sideflater som løper sammen i et topp-punkt. Forskjellige typer pyramider er særlig kjent fra Egypt og Latin-Amerika.
• sedertre, bartre i slekt med furu som kan bli flere tusen år gammelt med stammer med diameter på opptil 3 meter. Naturlig voksested i Libanon og deler av Nord-Afrika.
• slave, av latin sclavus, romernes navn på en slavisk (østeuropeisk) folkegruppe. En person som er en annens eiendom. Slaveriet begynte med krigsfanger i jordbrukskulturer, men manglende betaling av gjeld kunne også gjøre en til slave. Slaver og deres barn kunne kjøpes og selges hver for seg.
• sosial klasse, befolkningen i et samfunn kan for eksempel deles i overklasse, middelklasse og underklasse alt etter hvor mye makt og eiendom de har, hvor mye de tjener osv.
• svibruk, jordbruksmetode der en svir av skog og kratt og sår i asken. Svibruk gir større avkastning enn vanlig jordbruk, men det krever stadig nye arealer. I Norden særlig brukt av finner.
• teknologi, av gresk tekhne (dyktighet, håndverk) og logos (lære). Måten vi lager forskjellige redskaper, maskiner og andre gjenstander på.
• vanningsjordbruk, jordbruk som er avhengig av kunstig vanning fra innsjøer eller elver. Dette jordbruket er arbeidskrevende fordi det må graves kanaler, bygges diker og lages anordninger for å løfte vann opp til jordene. Første vanningsjordbruk kom ved Eufrat og Tigris ca. 4000 f.Kr.