Kapittel 4. Norge i vekst 1500-1800

Kap. 4. Masovnen på Bærums jernverk Christian August Lorentzen / O. Væring Eftf. AS

Kapitlet dekker disse kompetansemålene i læreplanen:

  • gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet
  • gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

Begrep

  • Lappekodisillen, tillegg til grenseavtalen mellom Danmark-Norge og Sverige som ble inngått i 1751. Kodisillen (tillegget) sa at samene fritt kunne krysse grensen og bare betale skatt til ett land.
  • arbeidshusmann, husmannstypen som var vanlig på Østlandet og i Trøndelag. En arbeidshusmann og familen hans hadde arbeidsplikt på gården.
  • bondeselveie, uttrykk brukt om jord som bøndene eide selv. En bonde som eide gården sin, ble ofte kalt selveierbonde.
  • bygselhusmann, husmannstype som var vanligst på Vestlandet. Oftest hadde ikke bygselhusmannen arbeidsplikt, og mange av dem leide bare et hus ved sjøen. De ble kalt strandsittere.
  • fiskerbonde, en bonde som også er fisker.
  • fogd, i enevoldstiden en kongelig embetsmann som krevde inn skatt og hadde politimyndighet.
  • handelspatrisiatet, borgere (storborgere) som tjente seg rike på å selge trelast og bergverksprodukter, foredle fisk og investere i skipsfart.
  • helstatspolitikken, politikk som ble ført i Danmark-Norge i enevoldstiden 1660-1814. Kongen ville smelte Danmark og Norge sammen til en økonomisk, kulturell og politisk enhet med København som sentrum.
  • husmann, en person som leier jord og hus av en bonde.
  • jernmonopolet, en merkantilistisk, dansk-norsk lov fra 1730 som gav norske jernverkseiere enerett til å selge jern til Danmark.
  • kjøpstad, ordet kommer av norrønt kaupstaðr, som betyr handelssted. I unionstiden med Danmark ble byene kalt kjøpsteder hvis de hadde fulle kjøpstadsrettigheter.
  • kornmonopolet, en merkantilistisk, dansk-norsk lov fra 1735 som gav danske godseiere enerett til å eksportere korn til Sør-Norge.
  • kvener, betegnelse på folk av finsk ætt som bodde i Nord-Norge.
  • ladested, ordet kommer av norrønt hlaða, som betyr å stable eller laste. Et ladested var en handelsplass, men den hadde ikke så omfattende rettigheter som en by (kjøpstad). I enevoldstiden ble ladestedene underordnet den nærmeste kjøpstaden.
  • leilending, en person som leier hele eller deler av den gården han driver.
  • merkantilismen, handelspolitikk som ble ført i de fleste europeiske land på 1600- og 1700-tallet. Målet var å gjøre staten sterk og selvforsynt.
  • navigasjonsakten, engelsk lov fra 1651 som bestemte at bare engelske skip eller skip som tilhørte det land en vare var produsert i, kunne frakte varer til England. Navigasjonsakten ble opphevet i 1849.
  • oppgangssag, sag med ett sagblad spent fast i en ramme. Sagbladet beveges opp og ned ved hjelp av vannkraft
  • sida, område hvor flere samefamilier bodde og samarbeidet om å ta vare på og fordele ressursene. De forvaltet land og vann i fellesskap.
  • sorenskriver, en kongelig embetsmann som opprinnelig skulle hjelpe bøndene på tinget med å skrive og forstå loven, men som i enevoldstiden ble dommeren på bygdetinget. I byene dømte byfogden på bytinget.
  • strandsitter, husmann som bodde ved kysten og oftest bare leide hus av en bonde.