Kapittel 6. Industrisamfunnet blir til
Kapitlet dekker dette kompetansemålet i læreplanen:
- gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet
Begrep
- det store hamskiftet, betegnelse på de store forandringene i norsk landbruk i andre halvdel av 1800-tallet. Det var den norske dikteren Inge Krokann som var opphavsmannen til uttrykket.
- frihandel, fritt varebytte mellom land. Handelen hindres ikke av toll eller inn- og utførselsforbud.
- hjemmeindustri, bondefamiliene produserte varene i hjemmene sine. For eksempel spant de ull og vevde tøy som ble levert til en kapitalist.
- Homestead Act, lov vedtatt av kongressen i USA i 1862. Den sa at innvandrere (menn) som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis.
- konsesjonslovene, lover vedtatt av Stortinget som gav myndighetene kontroll med naturressursene, først og fremst fossekraften.
- merkantilisme, den økonomiske politikken som dominerte i Europa mellom 1650 og slutten av 1700-tallet. Et land burde importere minst mulig og eksportere mest mulig. Dessuten burde landet ha mye edelmetall gull og sølv.
- navigasjonsakten, britisk lov som ble opphevet i 1849. Fra da av kunne norske skip frakte varer til Storbritannia uansett hvilket land varene kom fra.
- New Poor Law, en lov det britiske parlamentet vedtok i 1834. Arbeidsledige skulle bo i fattighus.
- råvarer, varer som blir foredlet i industriell produksjon. Eksempler er sukker og bomull.
Visuelt materiale
-
Illustrasjon av tekstilindustriens utvikling
846 KB Last ned -
Kart over den industrielle revolusjon i England
862 KB Last ned -
Industriutviklingen i Storbritannia Frankrike og Tyskland i 1850
61 KB Last ned -
Kart over industrialiseringen i Europa i 1850
3 MB Last ned -
Verdens vareproduksjon 1830-1900
61 KB Last ned -
Kart over norskættet befolkning i USA i 1910
4 MB Last ned -
Husmenn og bønder 1723-1930
91 KB Last ned