Kapittel 10. Mellomkrigstiden

Kap. 10. Hitler Roger Viollett / Getty Images

Kapitlet dekker disse kompetansemålene i læreplanen:

  • vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
  • gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

 

Begrep

  • Den røde armé, het først arbeidernes og bøndenes hær. Ble stiftet av Leo Trotskij da borgerkrigen brøt ut i 1918, og hæren nådde 4 millioner mann i løpet av krigen. Til å begynne med bestod den av frivillige, men alt i slutten av mai 1918 ble det obligatorisk for menn mellom 18 og 40 år å melde seg til tjeneste.
  • Fedrelandslaget, norsk politisk organisasjon som hadde sympati for Hitler og Mussolini utover i 1930-årene. I 1936 foreslo organisasjonen de to til Nobels Fredspris. Organisasjonen oppløste seg selv etter den tyske invasjonen av Norge i 1940.
  • Frisinnede Venstre, norsk politisk parti stiftet i 1909. Det var Venstres mest liberalistiske fløy som brøt ut under ledelse av skipsrederen, den tidligere statsministeren og helten fra unionsoppløsningen i 1905, Christian Michelsen. Partiet lå nær Høyre og gikk i oppløsning etter valget i 1936.
  • Gestapo, Geheime Staatspolizei. Stiftet av Hermann Göring i 1933, men Heinrich Himmler tok kontrollen over dette hemmelige politiet året etter. Hovedoppgaven var å verne naziregimet ved bruk av arrestasjoner og terror både i Tyskland og okkuperte områder.
  • Jernkorset, Eisernes Kreuz, prøyssisk militærorden som ble innstiftet i 1813 under krigene mot Napoleon. Overtatt av Tyskland etter samlingen i 1870–71. Har forskjellige grader og kan bare deles ut i krig.
  • Komintern, Den kommunistiske internasjonale, også kalt den tredje internasjonale. Dannet 4. mars 1919. Målet med organisasjonen var å spre ideene om en verdensrevolusjon, stifte leninistiske kommunistiske partier og bekjempe sosialdemokrater (reformister) som ville gå veien til sosialismen via parlamentarisk arbeid.
  • Lebensborn, tysk for «livskilde». Organisasjonen ble stiftet i 1935 og hadde som mål at ugifte kvinner skulle få barn med spesielt arisk utseende SS-soldater for å få fram en ren rase. Utenfor Tyskland var det flest avdelinger i Norge der det ble født minst 8000 barn med norske mødre og tyske fedre.
  • Moskvaprosessene, fellesbetegnelse på tre rettssaker som ble ført mot ledende bolsjeviker i perioden 1936-38. Omtrent 50 ble dømt til døden.
  • NEP, Novaja ekonomitsjeskaja politika, den nye økonomiske politikken, med sterke kapitalistiske innslag varte fra 1921 til 1928, da den ble avløst av femårsplaner og planøkonomi.
  • NKVD, russisk hemmelig politi. Det første hemmelige politiet, Tsjekaen, som skulle beskytte revolusjonen, ble organisert allerede seinhøstes 1917. Tsjekaen ble ledet av den polskfødte Felix Dzerzhinsky og fikk rett til å gjennomføre rettssaker og henrettelser utenom det vanlige juridiske systemet.
  • NRA, National Recovery Act, fra 1933, skulle få USAs bedrifter til å innføre fast arbeidstid, minimumslønninger og forbud mot barnearbeid slik at lønninger og kjøpekraft økte.
  • NRK, Norsk Rikskringkasting, ble stiftet som et statlig selskap i 1933 med 90 ansatte etter at et privat selskap hadde drevet radiosendinger siden 1925. Hovedmålet med NRK var å drive folkeopplysning etter modell av BBC.
  • Nürnberglovene, raselover enstemmig vedtatt i den tyske Riksdagen 15. september 1935. Blodvernloven gjorde det ulovlig for jøder å ansette tyskere som var under 45 år i tillegg til at det var forbudt for jøder å gifte seg eller ha seksuell omgang med tyskere.
  • SA, Sturmabteilung (stormavdeling), organisasjon med opprinnelse i tyske spesialavdelinger under første verdenskrig. De ble gjenorganisert og uniformert av Hitler i 1920.
  • SS, forkortelse fra tysk Schutzstaffel (verneavdeling), ble opprettet allerede i 1923 som en underavdeling av SA. Den bestod av 8 mann som skulle være livvakter for Hitler og andre ledende nazister. I 1929 ble Heinrich Himmler leder for SS. Han bygde ut SS fra snaue 300 mann til over 200 000 i slutten av 1933.
  • Samfundsvernet, opprettet i 1923 som en borgerlig militærorganisasjon rettet mot arbeiderbevegelsen. Fikk status som reservepoliti i 1929. Samfundsvernet ble oppløst da Arbeiderpartiet kom til makten i 1935.
  • Sions vises protokoller, ideene om at det skulle finnes en jødisk verdenssammensvergelse, hadde opprinnelse i Tyskland i 1860-årene. Disse ble systematisert av tsarens hemmelige politi og utgitt i 1905. Tittelen henspeilte på den første sionistkongressen i Basel i 1897 som krevde en egen nasjonalstat for jøder. Protokollene ble avslørt som et falsum i 1921.
  • arier, folk som snakket indoeuropeiske språk og flyttet inn i Armenia, Afghanistan og Nord-India for ca. 3000 år siden. Iran betyr ariernes land.
  • bolsjevikpartiet, flertallspartiet. I 1903 ble det russiske marxistiske sosialdemokratiske partiet splittet på et møte i London (tsarens forbud mot politiske partier gjorde at de måtte møtes utenlands). Striden stod om partiet skulle være et lukket eliteparti slik Lenin ville, eller et åpent masseparti der alle som ønsket det, kunne bli medlemmer.
  • de lange knivers natt, natten til 30. juni 1934. Hitler reiste personlig rundt og overvåket henrettelsene av motstandere innen partiet, særlig i SA. Det er uklart hvor mange som ble drept, men det sannsynlige tallet er ca. 200.
  • fasces, et symbol på makt til å straffe medborgere i den romerske republikken. Det var en samling pinner rundt en øks sammenbundet med røde bånd. Pinnene symboliserte retten til å straffe med slag, øksen til å henrette.
  • femårsplaner, den første sovjetiske femårsplanen fra 1929 hadde som mål å øke industriproduksjonen med 180 %. Med femårsplanene innførte Stalin full planøkonomi i Sovjetunionen.
  • karismatisk, fra gresk karisma, som betyr nådegave. En svært sjarmerende og tiltalende person.
  • kulakk, storbonde. Ordet ble brukt som et skjellsord av bolsjevikene etter 1917. Under Stalin kunne det være nok å eie noen få husdyr eller ha ansatt jordbruksarbeidere for å bli stemplet som kulakk.
  • lockout, utestegning, arbeidsgivere stenger arbeidere ute fra arbeidsplassene, i motsetning til en streik der det er arbeidstakerne som nedlegger arbeidet. Lockout har vært svært lite brukt i norske arbeidskonflikter etter 1931.
  • pragmatisk, av gresk pragma som betyr virksomhet, nytte. En pragmatisk person er opptatt av handling og praktiske resultater heller enn ideologi og teorier.
  • romfolk, av rom (menneske, mann). Omvandrende folk med opprinnelse i det nordlige India. Ble forfulgt der og flyktet til Midtøsten og Europa fra 800-tallet.
  • rød terror, uttrykket stammer fra den politikken som bolsjevikene førte under borgerkrigen mot de hvite 1918––21, kalt krigskommunisme. For å skaffe Den røde armé og bybefolkningen nok mat, tvangsinnkrevde soldater mat fra landsbygda.