Kapittel 12. Vest mot øst - Den kalde krigen

Begrep

• ABM-avtalen, avtale mellom USA og Sovjetunionen fra 1972 om ikke å bygge omfattende rakettskjold.
• Berlinblokaden, Sovjetunionen stengte adgangen til Vest-Berlin i 1948. Vestmaktene måtte fly inn forsyninger til byen. Avsluttet i mai 1949.
• BRD, Bundesrepublik Deutschland, Vest-Tyskland, opprettet 1949.
• Bresjnevdoktrinen, sovjetisk politikk som gikk ut på retten til å intervenere dersom sosialistiske styreformer i landene i Øst-Europa ble truet. Lansert av partilederen Leonid Bresjnev i 1968.
• CFE-avtalen, avtale mellom NATO og Warszawapakten om styrkereduksjoner av konvensjonelle våpen fra 1990.
• CIA, Central Intelligence Agency, amerikansk etterretningsorganisasjon.
• DDR, Deutsche Demokratische Republikk; Øst-Tyskland, opprettet 1949.
• Den internasjonale straffedomstolen (ICC), internasjonal domstol i Haag som skal dømme i saker som har med krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord å gjøre.
• det militær-industrielle kompleks, et maktapparat som omfatter forsvaret, sentrale politikere og rustningsindustrien.
• dominoteorien, amerikansk forestilling om at dersom ett land falt i kommunistenes hender i Asia, ville flere land falle, akkurat som brikker i et dominospill.
• EFTA, europeisk frihandelsforbund mellom Storbritannia, Sverige, Danmark, Norge, Østerrike, Sveits og Portugal fra 1960. EFTA innførte tollfrihet på industrivarer, men holdt fiskeri- og landbrukspolitikken utenfor.
• EU-domstolen, tolker rettsreglene innenfor EU og har dømmende myndighet i tvister.
• eurokommunisme, kommunistisk retning i Europa som arbeidet for et kommunistisk samfunn med demokratiske midler. Særlig i Italia, Frankrike og Spania på slutten av 1970-årene.
• Europakommisjonen, (også kalt EU-kommisjonen) leder organisasjonens byråkrati og fremmer lovforslag. Fungerer som EUs «regjering» og er en viktig drivkraft i integrasjonsprosessen. Det er én kommissær for hvert medlemsland (i 2013 27). Presidenten velges av stats- og regjeringssjefene som sitter i Det europeiske råd (også kalt EU-toppmøtet) og må godkjennes av Europaparlamentet. Kommissærene utnevnes av de enkelte medlemslandene.
• Europaparlamentet, parlamentet i EU velges ved direkte valg i de enkelte medlemsland (785 medlemmer). Parlamentet har lovgivende myndighet sammen med Ministerrådet
• fleksibelt svar, USAs strategi om å avpasse et militært svar etter angrepets omfang.
• folkerepublikk, kommuniststat i Øst-Europa som ble underlagt Sovjetunionen. Begrepet spiller på at republikken var til for folket.
• forebyggende angrep, USAs nye linje om retten til et forebyggende angrep på land som USA så på som en trussel. Denne linjen blir også støttet av Frankrike og Russland.
• glasnost, større åpenhet lansert av Gorbatsjov i Sovjetunionen. Det ble demokratisering, større rettssikkerhet og friere massemedier.
• ikkespredningsavtalen, avtale fra 1968 om å ikke bidra til spredning av atomvåpen.
• imperium etter invitasjon, mange land ønsket økonomisk og militær støtte fra USA. På den måten fikk også USA innflytelse i mange land.
• integrasjon, betyr å innlemme. Brukes blant annet om tettere samarbeid mellom stater økonomisk og politisk. Begrepet brukes også om den prosessen som skal tilpasse innvandrere til det nye hjemlandet.
• interesseområde, områder der særlig stormakter kan ha økonomiske og politiske interesser.
• Jaltakonferansen, konferanse på Jalta i februar 1945 der Stalin, Churchill og Roosevelt møttes for å diskutere etterkrigstidens Europa. Særlig Tysklands og Polens framtid ble drøftet.
• jernteppet, det politiske skillet mellom øst og vest i Europa under den kalde krigen.
• kald krig, spenningsforholdet mellom Sovjetunionen og USA fra midten av 1940-årene til 1991. Den kalde krigen var i stor grad en ideologisk konflikt.
• KGB, Komiteen for statens sikkerhet, sovjetisk etterretningsorganisasjon.
• kollektiv sikkerhet, et prinsipp om gjensidig hjelp ved et angrep.
• Kominform, en kommunistisk verdensorganisasjon som skulle spre sovjetisk ideologi, opprettet 1947.
• Komintern, den kommunistiske internasjonale (tredje internasjonale) – en organisasjon styrt fra Moskva som skulle ha kontroll med de sovjettro kommunistpartiene i andre land, og som skulle arbeide for å spre revolusjonen til hele verden. Komintern ble stiftet i 1919, og tanken var at organisasjonen skulle styres av representanter fra kommunistpartier over hele verden, men organisasjonen ble helt dominert av det sovjetiske partiet.
• kommandoøkonomi, en økonomi som er totalt statsdirigert. Staten bestemmer hva som skal produseres og til hvilke priser.
• KSSE-konferansen, konferanse om sikkerhet og samarbeid i Europa i 1975.
• Kull- og stålunionen, en samordning av kull- og stålproduksjonen i Tyskland og Frankrike fra 1951.
• Marshallplanen, et storstilt økonomisk hjelpeprogram for Europa. Lansert av den amerikanske utenriksministeren Marshall i 1947.
• massiv gjengjeldelse, USAs strategi om å kunne bruke alle våpen, også atomvåpen, uavhengig av hva slags angrep som kom.
• Ministerrådet, sammensatt av regjeringsmedlemmer (ministre) fra EUs medlemsland. Sammensetningen er avhengig av saksområde. I utenrikssaker møter utenriksministrene osv. Kalles nå Rådet for Den europeiske union eller bare Rådet.
• oppdemningspolitikken, del av USAs utenrikspolitikk som gikk ut på å demme opp for kommunismen.
• perestrojka, omstrukturering i Sovjetunionen under Gorbatsjov gjennom politiske og økonomiske reformer.
• postrevisjonister, historikere som legger vekt på at både Sovjetunionen og USA hadde økonomiske, sikkerhetspolitiske og ideologiske motiver.
• Potsdamkonferansen, Les mer
• Prahavåren, reformforsøkene i Tsjekkoslovakia i 1968.
• prøvestansavtalen, avtale fra 1963 som satte forbud mot prøvesprengninger av atomvåpen i atmosfæren, verdensrommet og havet.
• revisjonister, historikere som ser på USA som den mest offensive under den kalde krigen. De legger særlig vekt på USAs økonomiske interesser.
• Romatraktaten, en avtale fra 1957 mellom Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg som tok sikte på å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelse mellom landene og felles utvikling av kjernekraft. (EEC, seinere EF og EU).
• SALT 1, avtale mellom USA og Sovjetunionen om begrensning av antall nye atomraketter fra 1972.
• Sandinistene, unge venstreorienterte revolusjonære oppkalt etter frigjøringshelten Augusto Sandino i Nicaragua.
• Skammens mur, betegnelse på Berlinmuren som ble reist i 1961.
• Solidaritet, den frie fagbevegelsen i Polen. Grunnlagt i 1980 og ledet av Lech Walesa.
• «sosialisme med et menneskelig ansikt», reformforsøkene i Tsjekkoslovakia i 1968.
• «sosialismens fyrtårn», brukt om det kommunistiske Albania fordi landet gjennomførte en sosialisme, nærmest til venstre for Sovjetunionen med et hardhendt stalinistisk diktatur. Revolusjonær ungdom på ytterste venstrefløy i Europa så på Albania som en viktig sosialistisk modell.
• Sovjetunionens indre imperium, områder som var innlemmet i Sovjetunionen som delrepublikker.
• Sovjetunionens ytre imperium, kommunistlandene i Øst-Europa som var under sovjetisk kontroll.
• sputniksjokket, amerikansk frykt for at Sovjetunionen var blitt teknologisk overlegent etter oppskytingen av Sputnik 1 i 1957.
• START 1, Avtale mellom USA og Sovjetunionen om reduksjoner av de langtrekkende atomrakettene i 1991.
• Stasi, det hemmelige politiet i Øst-Tyskland under den kalde krigen.
• terrorbalansen, et militært styrkeforhold mellom USA og Sovjetunionen som var basert på evnen til å slå igjen etter et førsteangrep (andreslagsevne) og frykten for total utslettelse.
• titoisme, kommunistisk retning med nasjonalt særpreg uavhengig av Moskva, noe som Sovjetunionen fryktet. Uttrykket kommer fra Titos (Jugoslavia) brudd med Moskva i 1948.
• tradisjonalister, historikere som ser på Sovjetunionen som den mest aggressive under den kalde krigen. De mener at Sovjetunionens utenrikspolitikk i høy grad ble styrt av ideologi.
• Trumandoktrinen, USAs politikk for å hindre spredning av kommunismen. Lansert av president Truman i 1947.
• U-2, amerikansk spionfly. U-2-flyene brukte ofte Bodø flyplass som mellomlandingssted for spiontokter over Sovjetunionen.
• vetorett, retten til å stopp et forslag. I FNs sikkerhetsråd har de fem faste medlemmene i dag: Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og USA vetorett.