Utdrag fra Adolf Hitler: Mein Kampf

Utdraget nedenfor er fra Adolf Hitlers bok Mein Kampf. Til norsk ved Annette Hannestad.

Oppgave

1. Hvordan argumenterer Hitler med at jødene har overlevd som folk?
2. Hvordan stemmer disse argumentene med at jødene ble regnet som en «mindreverdig rase»?
3. Hva mener Hitler er propagandaens oppgaver?
4. Hva slags menneskesyn hadde Hitler?
5. Hva mente Hitler med livsrom? Hvorfor var det viktig for Tyskland å skaffe seg livsrom? Hvor skulle livsrommet ifølge Hitler tas fra?

Kilde

Utdrag fra Min kamp

Om folk og rase
Jøden representerer den største motsetningen til arieren. Det finnes neppe en større selvoppholdelsesdrift hos noe annet folkeslag i verden enn hos det såkalte «utvalgte folket». Den enkle kjensgjerning at denne rasen eksisterer ennå, er det beste bevis for påstanden. Hvor finnes det folket, som i de siste to tusen år har vært utsatt for så få endringer i indre anlegg, karakter osv. som det jødiske? Hvilket folk har vært utsatt for større omveltninger enn dette – og har allikevel kommet uforandret ut av de største katastrofer! Hvilken uendelig seig vilje til å overleve, til å bevare rasen, viser ikke disse kjensgjerninger!

Om propaganda
Når en bevegelse har som mål å omstyrte en verden og i stedet bygge opp en ny, må det innenfor egne rekker være fullstendig klarhet over følgende prinsipper: Enhver bevegelse skal først inndele sitt menneskemateriale i to store grupper: tilhengerne og medlemmene.

Det er propagandaens oppgave å verve tilhengere, organisasjonens oppgave å vinne medlemmer.

Tilhenger av en bevegelse for den som sier seg enig i organisasjonens formål; medlem av den som kjemper for formålet.

Propagandaen vekker tilhengernes sympati for en bevegelse. Organisasjonen får medlemmet til å verve nye tilhengere, som igjen kan utvikle seg til medlemmer.

Da det å være tilhenger kun krever en passiv anerkjennelse av en idé, mens det å være medlem krever aktiv deltagelse, blir det høyst ett eller to medlemmer ut av to tilhengere.

Tilhengerskapet har bare sin rot i erkjennelsen, medlemskapet i motet til selv å forsvare det godkjente og utbrede det til videre kretser.

Erkjennelsen i sin passive form stemmer overens med majoriteten av menneskeligheten som er treig og feig. Medlemskapet krever et aktivt sinnelag og stemmer derfor bare overens med minoriteten av menneskene.

Propagandaen skal ifølge dette ha utrettelig omsorg for at en idé vinner tilhengere, mens organisasjonen skal være sterkt opptatt av at bare de mest verdifulle tilhengere skal gjøres til medlemmer. Propagandaen skal ifølge dette ha utrettelig omsorg for at en idé vinner tilhengere, mens organisasjonen skal være sterkt opptatt av at bare de mest verdifulle tilhengere skal gjøres til medlemmer. (…)

Om livsrom
Vi nasjonalsosialister skal imidlertid gå enda videre: retten til jord kan bli en plikt når et stort folk kan bli utryddet hvis denne jordutvidelse ikke skjer. I ganske særlig grad hvis det ikke dreier seg om et hvilket som helst lite negerfolk, men om den germanske mor til alt det liv som har gitt den nåværende verden sitt kulturelle bilde. Tyskland vil enten bli en verdensmakt eller opphøre å eksistere. Men for å kunne bli en verdensmakt har det bruk for den størrelse og den betydning som vår tid tildeler Tyskland, som gir landets borgere livet.

Dermed slår vi nasjonalsosialister bevisst en strek over den utenrikspolitiske retning i vår førkrigstid. Vi starter der hvor man stoppet for seks hundre år siden. Vi stopper det evigvarende germanske toget mot Sør- og Vest-Europa og retter blikket mot landet i øst. Vi avslutter for godt førkrigstidens koloni- og handelspolitikk og går over til framtidens jordpolitikk. Men når vi i dag snakker om ny jord i Europa, kan vi i første rekke bare tenke på Russland og de randstater som står under det.