Menneskerettigheter i Afrika

Ved åpningen på FNs menneskerettighetskommisjons 54. sesjon i Genève i mars 1998 holdt FNs generalsekretær Kofi Annan den talen som du her får et utdrag fra. Annan er opptatt av å formidle at menneskerettighetene skal gjelde for alle. Han mener at disse rettighetene er dårlig ivaretatt for mange afrikanere. Les kilden og besvar oppgavene.

Oppgave

1. Hvilke håp uttrykker Kofi Annan for menneskerettighetene i dette utdraget?
2. Hvorfor tror du mange afrikanere, ifølge Annan, ser på menneskerettigheter som ”den rike manns luksus”?
3. Gå inn på Amnesty Internationals hjemmeside og finn ut mer om menneskerettigheter i Sør-Afrika eller et annet afrikansk land. Hvordan vil du vurdere forholdene for menneskerettighetene i det landet du har valgt?

Kilde

Utdrag fra Kofi Annans tale ved menneskerettighetskommisjonens 54. sesjon i Genève i 1998

Ta mitt eget kontinent, Afrika, som et eksempel. Da jeg reiste til Harare for å snakke til Organisasjonen for afrikansk enhet i fjor, hadde jeg et vanskelig budskap til dem, men på samme tid et enkelt. Jeg ønsker å dele noe av det med dere nå.

I de siste fem tiår har Afrika vært igjennom en serie omforminger. Først var det avkolonisering og kampen mot apartheid. Så var det en periode merket og ødelagt av borgerkriger og militærstyre. Nå tror jeg det er tid for Afrikas tredje bølge: en bølge av fred rotfestet i demokrati og menneskerettigheter.

Den tredje verdens suksessbølge begynner med en enkel anbefaling: folkets vilje. Det ødeleggende ved kupp blir i økende grad erkjent over hele verden. Hva bedre bevis på det enn president Ahmmad Tejan Kabbahs tilbakekomst til Freetown for en uke siden, etter at den ulovlige militærjuntaen var fratatt makten.

Likevel ser mange afrikanere på menneskerettighetene som den rike manns luksus som Afrika ikke er rede for, eller til og med som konspirasjon diktert av det industrialiserte Vesten.
Jeg finner disse tankene nedverdigende, nedverdigende fordi det bor en lengsel etter menneskelig verdighet i ethvert afrikansk hjerte. Gråter ikke afrikanske mødre når deres sønner og døtre blir drept eller torturert av agenter for undertrykkende ledere? Lider ikke afrikanske fedre når deres barn urettferdig blir sendt i fengsel? Blir ikke Afrika som et hele fattigere når bare en av dets stemmer forstummer?

Jeg sa til forsamlingen i Harare at menneskerettighetene er afrikanske rettigheter. De er asiatiske rettigheter; de er europeiske rettigheter; de er amerikanske rettigheter. De tilhører ingen regjeringer; de er ikke begrenset til noe kontinent, for de er grunnleggende for menneskeheten selv.

Og de angår alle nivåer og sektorer i samfunnet. Det som Mary Robinson kaller "bunnen opp"-tilnærming, betyr handling på grasrotnivå og nasjonalt nivå. "Alle menneskerettigheter for alle" krever nasjonale programmer og evner. Det betyr felles handling av regjeringer og det sivile samfunn. Det innebærer delt ansvar mellom institusjoner og individer.
Denne samling forstår kanskje bedre enn noen annen, at menneskerettighetsaksjoner vanligvis kommer for sent for dem som er ofre for brudd på menneskerettighetene. Er det tilstrekkelig å fortelle disse ofrene at vi har gjort vårt beste? Er det ikke bedre å handle for å hindre disse overgrep fra å skje?

Jeg er her i dag for å fortelle at det neste århundret må bli forebyggelsens tidsalder. Jeg er her for å si at vi ikke lenger kan erklære at mangel på tilgjengelige midler hindrer oss i å handle i tide. Dagens brudd på menneskerettighetene er årsaken til morgendagens konflikter. Denne onde sirkel av brudd og konflikter som leder til nye brudd, kan og må bli stoppet.