Kapittel 7. Demokratisering og nasjonalisme

  Kap. 7. Bismarck blir utropt til tysk keiser Schloss Friedrichsruhe / Bridgeman Art Library, London

Kapitlet dekker disse kompetansemålene i læreplanen:

  • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
  • drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
  • gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Begrep

  • Bernadottetilbudet, Stortingets tilbud i 1905 om at en prins av det svenske kongehuset Bernadotte skulle bli konge i Norge. Tilbudet ble avvist av kong Oskar 2.
  • Kautokeino-opprøret, strid mellom samer og norske myndigheter i 1852 som endte med voldsbruk, drap og henrettelser.
  • Pariskommunen, revolusjonære sosialister erklærte Paris som selvstendig kommune 1870––71.
  • Thranebevegelsen, den første organiserte arbeiderbevegelsen i Norge, ledet av Marcus Thrane.
  • antisemittisme, jødefiendtlighet.
  • bondestortinget, Stortinget i 1833 var det første som hadde bondeflertall.
  • darwinisme, Charles Darwins lære om at dyr og mennesker over tid har utviklet seg gjennom naturlig utvelgelse. Bare de mest tilpasningsdyktige har overlevd.
  • embetsmannsstaten, embetsmennene var de ledende både i lokalsamfunnet, på Stortinget og i regjeringen de første tiårene etter 1814.
  • feminisme, ideologi som går inn for å gjøre kvinner og menn likestilte.
  • grunnlovskonservatisme, politikk som stortingsflertallet førte i 1820- og 1830-årene for å demme opp for kongens forslag om å forandre Grunnloven av 1814.
  • ideologi, et sett av tanker som inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller et politisk parti.
  • konservatisme, ideologi som vil bevare samfunnet, og forandringer må komme etter grundige overveielser.
  • liberalisme, ideologi som legger vekt på fri konkurranse og en passiv stat.
  • mellomriksloven, frihandelsavtale mellom Norge og Sverige.
  • motkulturene, grupper i Norge som stod mot embetsmennene, bykulturen og dansk språk. De viktigste var folkehøgskoletilhengerne, tilhengerne av frie ungdomslag, avholdsfolk, lekmannskristne og forkjempere for Ivar Aasens landsmål.
  • nasjonalisme, ideologi med to hovedretninger: Demos-nasjonalismen inkluderer alle som støtter staten uansett språk, kultur eller hudfarge. Etnos-nasjonalistene hevder at folk med samme språk og kultur har rett til å danne en nasjonalstat.
  • parlamentarisme, en regjering må alltid ha stortingsflertallet bak seg.
  • riksakten, avtale som sa hvilke plikter og rettigheter Norge og Sverige hadde overfor hverandre i unionen med den felles kongen som bindeledd.
  • sosialdarwinisme, tanker om at naturen tvinger enkeltmennesker og folkegrupper inn i beinhard konkurranse med hverandre. Noen påstod at enkelte folkegrupper var mer høytstående enn andre.
  • sosialisme, ideologi som framhever at alle mennesker er likeverdige med rett til arbeid, utdanning og å kunne si sin mening gjennom frie valg.
  • sosialliberalisme, ideologi som er for frihandel og frihet i samfunnet, men staten må ha plikt til å hjelpe samfunnets tapere.
  • statsrådssaken, stortingsflertallets forslag om at statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget for å forsvare den politikken de førte.
  • vetostriden, striden om kongens vetorett i grunnlovssaker i forbindelse med statsrådssaken i 1880-årene.